Historie

Etableringen av Oslo Vognselskap AS er en del av omorganiseringen av kollektivtrafikken som ble vedtatt av Oslo Bystyre i 2006.

Selskapet ble opprettet etter fisjonsvedtak i Kollektivtransportproduksjon AS den 27. september 2006, og har som formål å finansiere og anskaffe nye vogner, oppgradere eksisterende vogner, fastsette krav til vedlikeholdet av vognene, ivareta avsetninger til periodisk vedlikehold, leie ut vognene og følge opp leveransene av vogner ovenfor leverandørene.

Bakgrunnen for etableringen av et eget vogneierselskap finner man blant annet i det etterslepet for rullende materiell og infrastruktur, som førte til manglende regularitet og pålitelighet, hyppige driftsstans og høye vedlikeholdskostnader for kollektivtrafikken ved innledningen til 2000-tallet. Særlig på T-banen var materiellet for det meste av eldre dato, og tilfredsstilte ikke kundenes krav til komfort og tidsmessighet.

Den nye organiseringen av kollektivtrafikken i Oslo hadde følgende formål (Byrådssak 132/05):

  1. En klar rollefordeling mellom bestillerfunksjonen og operatørene (utførerfunksjonen)
  2. Å gi god oversikt over pengestrømmer og økonomien i de ulike tjenestetilbudene
  3. Sikring av Oslo kommunes eierskap og kontroll med infrastruktur, vognmateriell og andre strategiske ressurser tilknyttet kollektivtrafikken

Det var videre et mål med organisasjonstilpasningene, at de skulle tilrettelegge for bruk av konkurranse og kostnadseffektiv drift og muliggjøre et nærmere samarbeid med Akershus om kollektivtrafikken. Etableringen av Ruter som administrasjonsselskap for Oslo og Akershus skjedde i 2008.

For å sikre oppfyllelse av punkt 3 ovenfor, ble Oslo Vognselskap etablert for å sikre eierskap og kontroll over vognmateriellet. Tidspunktet for etableringen falt sammen med anskaffelsen av nye vogner til metroen (MX3000), som delvis er finansiert gjennom låneopptak og delvis gjennom egenfinansiering fra kommunens side. Egenkapitalen er skaffet til veie både gjennom tilførsel av aksjekapital fra Oslo kommune og gjennom den såkalte ”75-øringen” (egenfinansiering gjennom ekstraordinær takstøkning).